Liten skrift

halv pris, på alle varene. den lille skriften nederst på plakaten sier selvfølgelig at det kun er varer med det usynlige stjerneklistremerket som gjelder og slik blir jeg lurt. gang på gang går jeg i kassa med flotte billige produkter; det være en ørering som hadde en spesielt flott form eller en øyenskygge, akkurat passe crazy til at jeg kan kjøpe de. på salg, vel og merke.

men i kassa ligger det all skam i å snu:
- dette burde du ha sett, maler kassamannen bebreidende.
jeg betaler full blodpris på antatte salgsvarer og går rødmende hjem.

noen mennesker kommer også med liten skrift. i vårt første møte slås jeg ut av hvor vidunderlig og fantastisk han er.
- du må møte han, stråler jeg til Nydelige, han er helt deilig. han virker så ektefølt, men energisk, jordnær, men kreativ! ååå, jeg gleder meg sånn til jeg skal treffe han igjen!

og neste møte, likeså, helt vidunderlig. eller bare nesten. det usynlige klistremerket er begynt å tegne seg. men ikke om jeg innrømmer noe.
- joda, svarer jeg overbevisende til Nydeliges spørsmål om gårsdagens ølmøte.
- han er så morsom og god. ja, rett og slett god, er han. nei, nei, han er overhodet ikke interessert i meg, han ønsker seg bare en venn, akkurat som meg. en kreativ gal venn som han kan ølle og snakke med.

Det tredje, og ofte siste, møtet ender alltid på samme viset:
Ny venn, godt beruset:
- Jaaah, du Khaaarismatiske jentha... Du schom e schååå morschom... Kanke du bli me mæ hjæm... Ho dærran Nyddelie, ho schjønne sikkhikkert. Ja, ring ho bhaahare me en gang, ho kain jo bli me!

enkelte mennesker burde komme med slike stjerneklistremerker. eventuelt kunne jeg fått en liste over salgsvarene, gjerne månedlige mail om hvem som var på tilbud. minstekrav er at kassabetjeningen erstattes med mødre eller gamle venner, som i ærlighetens tegn kunne fortalt deg om produktet og dens lille skrift.

uansett må jeg se til å jobbe med min ekstremt naive dømmekraft.