å være alvorlig syk er i all sannhet kjedelig. når det er noe så sært, alvorlig og sjeldent som tarmslyng blir man svært oppmerksom på at jeg er ikke annet enn et mykt rosa dyr.
snakket med en som også har opplevd og overlevd dette smertehelvetet tarmslyng da er. vi lo (så mye vi klarer, magemusklene er kuttet tvers av, så så mye latter går bare ikke) over hvor pussig det er å fortelle hva som har skjedd. og andre personers reaksjon: jøss. det er bare kuer og hester jeg har hørt har hatt tarmslyng.
karismatiske kua kari.
kanskje det pussigste av alt er at jeg skammer meg over å ha hatt tarmslyng. TARMslyng. nå vet alle hvordan mine indre organer, dere vet de som produserer bommelom, ikke har fungert. det oppleves som mer intim og privat informasjon enn eksempelvis uttalelser om manglende sexliv eller hygiene gjør.
hvordan forholder jeg meg til det? jo jeg blogger om det, og prøver å la flest folk vite om det slik at jeg slipper dette skammetullet. les og lær!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar