Ida Maria - en åpenbaring

Ida Maria er liksom det hippe kule i norge - ho er tilogmed elska i new york - hvor mange andre nordmenn er det lissom (sett bort fra aune sand og et par andre fanatisk triste tilfeller). i og med at jeg oppdaga henne på spellemannsprisen for bare et par uker siden,  et show jeg overhodet ikke gidder engang linke til så elendig er det (og Ragnhild Furebotten vant ikke, latterlig trist for musikknorge) er det litt flaut å blogge om henne nå - men dama er så dritdyktig å lage god musikk og ikke minst fremføre den, at jeg ville skammet meg om jeg ikke forkynte hennes liflige klanger der jeg kunne. som her.

på nevnte tulletvrask stilte ho opp i nordlandsbunad - og nevnte bestevenninne furebotten kommenterte tørt noen hodeskaller der - noe jeg ikke så - og derfor ikke trenger kommentere selv - men om det er tilfelle var det bare småflaut for Ida Marias del, men la oss nå for all del komme til poenget: HERREGUD den dama kan spille og lage musikk og formidle! kjøpte plata umiddelbart og joda: Halleluja. 

det er sjeldent mellom slike intelligente naive tekster som ho leverer. når hun har den gudbenådede talentet av en stemme og i tillegg jobber og har jobba så hardt for å komme opp og frem, jeg tar av meg hatten. 

sist gang jeg fikk en slik åpenbaring var da jeg oppdaga Mew, men det er en helt annen historie. jeg håper vårt fremtidige vennskap, Ida Maria, vil bli like fantastisk!