rosa ring og velsmakende fluor

i dag skal jeg til tannlegen. det er bare en sjekk, og jeg har liksom lovt meg å gjennomføre slikt som å sjekke tennene hvert år. i motsetning til hvert åttende år - som sist. men altså det koster, ikke bare i gryn, men i grin. jeg hater å være hos tannlegen. da jeg var liten elsket jeg være hos tannlegen.

jeg var syv år og hadde perfekte tenner. null hull og tannlegen var strålende fornøyd. jeg var strålende fornøyd og lykkelig, fikk ring og oppmerksomhet over perfekte tenner.

ni år gammel trengte jeg ikke gå til tannlegen, men jeg snek meg med siste gruppa klassekamerater, likevel. da fikk jeg kjeft av tannlegen for jeg hadde jo ikke trengt å komme, jeg hadde jo perfekte tenner! men så fikk jeg fluor på tennene og rosa ring, og smattet selvfornøyd inn i klasserommet og smilte bare mot kjeften fra læreren som hadde oppdaget skulkingen min. ingenting kunne ødelegge gleden over å gå til tannlegen.

jeg husker ikke når det skjedde, men et år skjedde det uungåelige. jeg hadde et hull. jeg måtte borre. pappa måtte bli med, jeg skulle borre. vi ventet på pappa, han kom ikke kl elleve, ikke fem over, ikke ti over, ikke kvart over. pappa kom ikke. jeg måtte borre mitt første hull alene, uten bedøvelse for tanken på sprøyte ga meg fullstendig panikk. så jeg gapet, grein, hatet og hulket. tannlegelykken brast. jeg kan ikke huske noen ring. jeg kan ikke huske velsmakende fluor. jeg kan ikke huske annet enn skam over å grine når jeg burde være sterk, skam over en pappa som ikke kom når han hadde lovt, skam over hull i de perfekte tennene.

jeg skal til tannlegen i dag. som voksen bruker jeg ta fram den jenta som gikk inn alene og si; jeg hater å være her. jeg hater den tingen dere pirker i tennene mine. dere får ikke lov å bruke den. dere får ikke lov å være slem med meg. dere har med å behandle meg som et lite barn som pappan glemmer. slik er det bare, og det har gått bra til nå. heldigvis fikser jeg sprøyter, men i dag skal jeg be om ekstra fluor på tennene, selvom voksenkari syns det smaker dass.