hvem har makta?

makt. et ord jeg er over gjennomsnittet interessert i.

jeg budsjetterer for tiden. Stiftelsen Tromsø Internasjonale Filmfestival har mange jern i ilden:

• TIFF 10 - Vinterens vakreste eventyr som skjer 18.-24. januar 2010
• Stumfilmdager som starter allerede torsdag
• Cinemateket som setter igang like etter Stumfilmdagene
• Utleie av salen til Barnefilmklubben, Tromsø Filmklubb, produsenter som ønsker visning av prosjektene sine, Nordisk Ungdoms Filmfestival (NUFF), og innimellom bryllup, konserter... Ja, hva man kan bruke vakre Verdensteatret til setter kun fantasien grenser for. (Selv har jeg hatt bursdagsfest der med Rockstar på storskjerm. Suksess!)

og her sitter jeg og budsjetterer. planlegger. tenker og regner. opp kommer vissheten om at jeg har makt.

hvor mye skal vi bruke på det? for ikke å snakke om det? heldigvis har jeg et styre jeg skal forklare mine prioriteringer for - for ikke å snakke om en festivalsjef og administrativ leder som kommer til å stille spørsmålstegn lenge før styret - forhåpentligvis!

likevel, jeg har innsikten. kunnskapen om tallene. jeg jobber med de daglig og kjenner de som nære venner. kunnskap er makt. jeg har makta.

helt til jeg sitter på VT kafe og bar og møter en bekjent. han er oppriktig interessert i å snakke med meg om saker jeg er oppriktig uinteressert i å snakke med han om. hva gjør han da? han tar på meg. tar handa mi, legger den mellom sine varme mjuke, ser meg inn i øynene og sier: du er så vakker. så fortsetter han med tiraden jeg først formidler med kroppsspråk at jeg overhodet ikke vil snakke om. jeg reagerer ved å trekke til meg handa, ser over bordet på den andre vennen, som dessverre er opptatt med noe viktigere enn meg. min slitsomme bekjent tar handa mi - igjen. stryker meg sågar over kinnet. jeg merker jeg blir kvalm.

jeg tar tilbake makta ved å si: jeg vil ikke snakke om dette med deg. det er en dårlig idè. takk for at du tar på meg, det er hyggelig, men det er nok nå.

så går jeg, klokka er tross alt leggetid.

det er makt, det også. ihvertfall forsøk på å ta kontrollen, ta makta.

så har du styrelederen og statsråden og bedriftsjefen og personalansvarlig som i fylla detter på deg og forteller hvor lekker du er. kanskje den rekker å fortelle at han/hun er singel før hvitvina settes i handa di. du lar deg sjarmere - bekreftelse er så deilig.

hvor ligger makta? hvem har ansvaret for situasjonen? og hvorfor er dette sjeldent et tema når jeg møter disse menneskene som jeg ser spanderer drinker til lekre ladies and gentlemen med sans for oppmerksomhet.

makt er et ubehagelig ikke-tema vi helst ikke snakker om. det kan jeg skjønne. det er skrekkelig usexy å avsløre maktforhold . det er kjedelig å ta ansvar. og det er flaut å innrømme at man noen minutter i livet sitt lot seg blende av makt.

klokka tikker og budsjettet ligger foran meg. med min kjærlighet til hvitvin skal jeg være glad for at kunnskap er mi makt, og at pengeboka mi for tiden er passe slunken. så kan mine medmennesker være sikre på at makta ikke blir misbrukt, ihvertfall ikke før lønningsdag.