endring skal gjøre vondt

den sitter nederst i lungene - hosten som kommer opp som en smånervøs tiåring foran sitt første svømmestevne. starter med små hikst og ender i lette ul. smånervøs var jeg selv da noe som lignet influensasymptomer slo til mot denne utrente kroppen for en uke siden. heldigvis viste det seg å være alt annet enn sykdom, heller mer normale kvinnesymptomersomderevet. så er hosten noe mer naturlig enn influensa drevet fram av dyr. i snart to uker har jeg ikke rørt røyken.

dette å slutte med nikotin - enten i form av røyk eller snus er lettere enn man tror og tyngre enn forventet. suget ligger på så mange plan.

1. uten nikotin er de to-tre første døgnene sure, sinte, irriterte og triste. dette er kanskje verst for omgivelsene, men husk at det er den sure som skal se seg selv i speilet og høre surtankene i disse tre døgnene.

2. suget etter kos mot leppa (gjelder spesielt ved røykeslutt) kan resultere i unormalt mye sukkertøy, for ikke å snakke om neglebiting og i aller styggeste fall fingerpilling. det igjen kan gi ut endel feile signaler. nok om det.

3. hendene - hvor gjør man av hendene når man ikke har røyk eller snusdås å støtte seg til?

så er det lettere, fordi jeg nå etter to ukers røykeslutt plutselig kjente den umiskjennelige kloakklukta nedi byen, sjølukta på brygga og tjærelukt av en kjempestor båt utenfor Rica. det som er litt mindre fint er at erfaringer fra forrige røykeslutt tilsier at også mine medmenneskers hygiene vil bli lagt merke til i adskillig større grad. nå liker jeg kroppslukt - absolutt. og enda mer heldigvis omgir jeg meg med mennesker med både dusj og innedo.

hosten gir seg vel til slutt. det samme gjør suget. og siden jeg nå har kvitta meg med en last, burde jeg finne en ny - mennesker uten laster er så uinteressante.

min nye last er - for i dag - overfølsomhysteri. jeg skal kle meg i lilla klær og føle på hver minste ting - fortelle om det til de som har et øre vendt mot meg - og ikke gi meg før TIL vinner på Alfheim.

Heia TIL!