Smerteglemsel

Se, hun knytter neven og stirrer inn i de grønne øynene. Knytter neven og ser rett fram. De smale kjente stirrer ufravendt tilbake, uinteressert, usikkert? Ser noe hun ikke ser, eller så? Stirrekonkurransen tar til, hun holder pusten, knyttet neve holder pusten fast i grepet, hardt hardt til nesevingene vibrerer, det forplantes til munnen, kjevene spennes, knyttneven heves og disse smale ukjente øynene stirrer og stirrer og stirrer tilbake.

Musklene buler, ser du, de buler, de er trente og vakre i et annet lys, nå buler de under florlett sommerkjole, silkekjole dekket av blomster. Og blodårene pulserer vibrerer under den tette harde huden som dekker sammentrukkede muskelfibre og knyttneven heves og pusten sitter fast et sted dypt under, nedenfor, under.

Tårene treffer vasken med et brak. Se, hun gråter, med knyttneven hevet gråter hun med grønne øyne og tårene smeller som kinaputter, skremmer og vekker hørselen, hør, de smeller som håndgranater, granatepler som faller, overmoden frukt. Senker hun hodet ørlite? Nei, hun stirrer rett fram, møter blikket som svarer, munnen sammenknepet nå, knyttneven hevet, den andre støtter overkroppen, håndvasken tåler vekta av muskelspenn, og knoklene hvitner til, hun er sterk, vi ser hun er sterk når fingrene kliper seg fast i hvit porselen, svaier hun ørlite? Hodet, legges det litt på skakke, javisst, noe mykner i blikket eller er det endelig pusten som kom tilbake, korte hikst for hver tåre som steiner ned ei fjellskråning. En rykning i det ene øyet, et halvt blunk, gir hun seg eller klemmes tårene fast sammen med harde hikst, og knyttneven heves helt opp mot kinnet, ser hun ikke inn i øynene lenger, se, hun ser på knyttneven som heves mot kinnet, skal hun slå?

Det smeller, tårene smeller og kinnet blir ikke rødt, det er sommerbrunt og vått og knyttneven åpnes og hånden legges forsiktig over kinnet, som et klosset kjærtegn.

Er det endelig over, nå er det endelig over, si meg at det er over, jeg klarer ikke blikket hennes mer, dette sorgtunge blikket ufravendt, uinteressert, usikkert? Blodet strømmer til fingrene, de kalde fingrene og kinnet tørkes med forsiktige strøk. Blikket er ned, det fortvilte er forsvunnet, hva skjedde, hva så hun som jeg ikke så, så du det?