tirsdag, juni 04, 2013

Informasjonsbyråkratiet - a break up-song

Jeg har brent meg før på klagetekster om mobilleverandører.

Historien gjentar seg når jeg en dag kjøper nytt abonnement fra ny leverandør. Eksen blir forbanna. Melding på melding, telefon på telefon. Hvorfor gjør du det slutt? Jeg skal forbedre meg. Vi som tross alt har vært i lag så lenge, betyr historien ingenting for deg? Nydama er også passe på tuppene. Husk å gi henne beskjed, herregud, gi henne beskjed! Det kan hende hun skifter lås, pokker, hvor skal vi da sove?

Dagesvis står kampen. Selvfølgelig kommer det fra meg et ”det er ikke deg, men meg”. Au, for ei løgn.

Konflikten tilflasker seg. Kutt ut, er det siste jeg smeller til eksen. Hun kutter. Det blir stille. Urolig stille.

Dagen kommer da den nye skal flytte inn – men eksen har satt døra i vranglås. Min første tanke er å ringe nydama for trøst. Til tross for kort tid sammen aner det meg at det da venter et ”hva var det jeg sa”. Det er jeg ikke klar for. Og vil jeg egentlig være sammen med henne, passer vi nå så godt i lag, hun er sjarmerende, javisst, verdiene er i orden som at penger ikke er så viktig og vakker er hun i sin røde korte kjole. Skjerpings, frøken, du har bare litt bryllupsnerver.

Hva finner jeg så i kjærlighetsbrevet fra min tilkomne: Hun ber meg ringe eksen. Shit.

Eksen er sur og vil ikke snakke, hun makter ikke. Kun kontakt gjennom hjemmesida hennes. Der står det svart på hvitt hvor forbanna lite interessert hun er i å hjelpe meg. Men okeida, jeg finner en kode etter mye om og men. Så skjer det, smellet kommer. Eksen vil fjerne alle spor, mobilen må gjenopprettes. Seriøst?

Alt velter opp i meg, all tid vi har brukt sammen, alle kranglene, men også god-stundene der alt stemte. En pussig sorg lammer meg, helt til jeg ser at hun fanden meg forventer at jeg først skal vente i ti minutter før jeg sletter.

Kontrollfreak, brøler jeg mot skjermen.

Hun fikk det siste ordet. Selvfølgelig. Her sitter jeg. Verken nye eller gamle flammer når inn.

Det er ganske fint her inne. Kanskje jeg bare blir her. Alene. Stille.

Stille.

Stille.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar