En drøm er alt som skal til

Hun kommer mot meg i sine sedvanlige luftige gevanter, med rolige bevegelser. Hun ser på meg, rett inn i barnesjelen som frydefullt ser tilbake. Mens hun stadig kommer nærmere dunker mitt lille ville hjerte som tusen sauer på sommerbeitet, mens hjernen frenetisk arbeider fram en logisk tankerekke om hvordan hun, som tross alt har vært død i syv år, kan dukke opp her, nå. - Hva gjør du her?

Hun kommer mot meg med seggebuksene som så lekkert ligger over rompa, jeg vet hvor sexy hun er bakfra, kun ved å se henne forfra. Ordene som kommer blir ubarmhjertig slengt mot meg, og hjertet mitt som forelsket klargjorde seg til myk varm kjærlighet, blir steinet til døde. - Jeg kan ikke være kjæresten din lenger.

Hun kommer mot meg med bestemte, men ustø skritt; gamle damer kan bevege seg rimelig hurtig, spesielt når de er skuffet eller sinte. Det isgrå håret ligger mykt rundt fortvilete rynker. Munnen som beveger seg geiper nedover. Og jeg står der, står og står og kommer ikke av flekken. Hun kjefter på meg, smeller og kjefter, blåser opp enorme ballonger av dårlig samvittighet, for så med ei hakke sprenge de rett i ansiktet mitt. Skammens slimball setter seg, som vanlig, fornøyd bak mitt evaseple. - Og du som er min datterdatter, hvordan kunne du!

Når kjøttmeisen på altanen utenfor soveromsvinduet vekker solstrålene med sin morgensang, synger jeg forsiktig med, i håp om at drømmene denne gang ikke vil sette seg riktig så fast. Kanskje de bare kan være en vekker for at livet er nå, det skjøre vakre fortvilende livet er nå.

Teen skal i dag være full av honning. Jeg fortjener det varme søte i dag.